Arveloven bestemmer hvem som har rett til arv. Reglene er forskjellige om man har barn eller ikke. Barn har rett til "pliktdelsarv" som tilsvarer 2/3 av avdødes formue. Barnas pliktdelsarv går foran testamentsarv. Dette medfører at et testament kan bli tilsidesatt der det krenker pliktdelsarven.

Pliktdelsarven er 2/3 av avdødes formue. To tredjedeler av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane, men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til hvert av barna. Etterlater avdøde seg f. eks kr 900.000 i nettoverdier, kan vedkommende i testament bare disponere fritt over kr 300.000. Det øvrige tilfaller barna. Har du spørsmål knyttet til dette vil Lokaladvokaten.no hjelpe deg.

Ektefeller har arverett, med en minstearv på 4 G om de har barn, eller 6 G hvis de ikke har barn. (G er grunnbeløpet i folketrygden, og justeres hvert år. Per 1.5.08 utgjør 1 G kr 70.256) Denne minstearven kan ikke tilsidesettes ved testament, og den går foran barns pliktdelsarv. Det medfører at om avdøde etterlater seg nettoverdier på kr 281.024 eller mindre, går alt til gjenlevende ektefelle, og barna får ingenting. 

Der ektefellene har felleseie, kan den gjenlevende på visse vilkår overta hele fellesformuen uten å skifte med de andre arvingene - såkalt uskiftet bo. Gjenlevende overtar da både eiendeler og avdødes gjeld, og disponerer over midlene som eier. Det er dog visse begrensninger, som å gi gaver som står i misforhold til boets formue, og å avhende fast eiendom til under markedspris. Retten til å sitte i uskiftet bo går tapt når gjenlevende gifter seg på nytt, og i visse tilfeller også når nytt samboerskap inngås.

Særkullsbarn behøver imidlertid ikke å godta at mors eller fars nye ektefelle sitter i uskifte.

Fra 1. juli 2009 vil det gjelde egne regler for samboeres rett til arv og rett til å sitte i uskifte etter hverandre. Dette har ikke tidligere vært lovregulert. For ytterligere spørsmål, ta kontakt med Lokaladvokaten.no.

Testament

Som hovedregel har man rett til arv om man er tilgodesett i arvelaters testament, eller om arveloven bestemmer det.

Et testament er en disposisjon som tar sikte på å fordele arvelaterens eiendeler etter hans død. Det stilles visse formkrav til testamentet, bl.a. må det være skriftlig, og undertegnes av vitner. Om formkravene ikke følges, kan testator risikere at testamentet blir ansett ugyldig.

Det finnes unntak fra arvelaterens rett til ved testament å råde fritt over den formue han etterlater seg ved sin død.

Har du spørsmål knyttet til testament? Ta kontakt med Lokaladvokaten.no.